Digital kompetanse og læreplanen i fremmedspråk
 |
| st-hallvard.vgs.no |
"Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker.
Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økende mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder."
…..
"Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kulturkompetanse det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap."
Slik lyder UDIRs ord om formålet med opplæring i fremmedspråk.
Videre sies det:
"Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Å utvikle evnen til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, som å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge arbeidsmåter, bruke hjelpemidler og vurdere arbeidsprosess og måloppnåelse individuelt og i samarbeid med andre, vil kunne øke læringsutbyttet i faget.
Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfatter også språklig repertoar – ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng – og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner. Nye medier og bruk av språket på tvers av fag og emner inngår også i dette hovedområdet.
Hovedområdet språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur. Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle uttrykksformer fra målspråklandet kan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår og identitet. Det kan også bidra til leseglede, opplevelse og personlig utvikling." (mine uthevinger)
Om Grunnleggende ferdigheter heter det:
"Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk."
Stevecollis.com
I de konkrete kompetansemålene viser dette seg slik:
Nivå I "bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler"
Nivå II "bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler på en kritisk og selvstendig måte"
NIVÅ III (programfag) "bruke Internett og andre medier kritisk og bevisst som ledd i egen språklæring og anvende Internett og digitale verktøy i kommunikasjon med morsmålsbrukere og andre brukere av språket"
I læreplanen er det generelle mål som trengs å konkretiseres og eksemplifiseres gjennom ulike typer undersvisningsopplegg eller undersvisningsmetoder. I vår digitaliserte hverdag tas nok de digitale ferdighetene for gitt, slik at en konkretisering kan være nyttig både for lærere og elever for å avklare hvilke verktøy som skal brukes, hvilke ferdigheter kreves.
Spørsmålet om hvilke verktøy som skal anvendes og hva de skal brukes til er kanskje ikke alltid godt gjennomtenkt. Hvis jeg ønsker å bruke f.eks facebook, i så fall hva er den pedagogiske gevinsten for elevene? I min praksis i det digitale klaserommet har jeg valgt bort noen verktøy og valgt inn andre .- ut fra hvilken læringseffekt jeg mener verktøyet kan ha. Det er ikke tilfeldig hvilke verktøy en velger, og man må som leder i klasserommet være villig og kapabel til å ta pedagogiske beslutninger, og ikke nødvendigvis blindt kaste seg på f.eks facebook-trenden hvis en mener at det ikke passer for faget, emnet, gruppa..
Elevene må læres opp i digitale ferdigheter i alle fag, og i mitt tilfelle har det å blogge medført at elevene har fått innføring og opplæring i hvordan man blogger, hvordan man kommenterer andres blogger, noe om det tekniske og noe om pedagogikken og tankene bak det å blogge i fremmedspråkundervisning. Kompetansemålet på nivå II f.eks om "å bruke digitale verktøy på en kritisk og selvstendig måte" dekkes gjennom aktiviteter på bloggen; her må de bruke nettvett, digital kompetanse i tillegg til språkkompetansen sin.
Elevene bør kunne forvente at lærere i dagen klasserom kan ta i bruk og videreformidle både hvordan verktøy en selv bruker i undervisningen fungerer og sette bruken i sammenheng med formål med faget, grunnleggende ferdigheter og kompetansemåla. Læreren selv kan stå for opplæring, og/eller i samerbeid med IKTavdelingene på skolene, andre lærere med kompetanse innenfor området, eller elever.
Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en konketisering av læreplanen for fremmedspråk, et arbeid jeg var med på å gjøre, og i denne konkretiseringen legger vi vekt på hvordan man kan ta i bruk ulike typer verktøy for å realisere flere kompetansemål, bl.a gjennom å ta i bruk sosiale medier for å komme i kontakt med "native speakers" f.eks.
I arbeidet mitt for Fremmedspråksenteret med å lage digitale undervisningsopplegg for nivå III har jeg f.eks brukt kompetansemålene om digitale ferdigheter i arbeidet med et bestemt kulturuttrykk: Se eksempel her. Elevene må både anvende internett kritisk og bevisst og bruke et digitalt kommunikasjonmiddel for direkte kontakt med målspråkbrukere.
I spanskfaget og også i Kommunikasjon &Kultur-faget, bruker elevene sin digitale kompetanse gjennom daglig å bruke den digitale ringpermen/skriveverktøyet OneNote, digital ordbok (klare fordeler og ulemper her!), samskrivingverktøy, lydfiler, youtube, wikier, movie maker, blogging, chat mm. PCen er sjelden av i mine timer, og noe av cluet er, som mange andre lærere som engasjerer seg i det digitale klasserommet sier, er å holde elevene stramt i tømmene, gi dem korte frister, konkrete arbeidsoppgaver, og mange nok, og være tydelig på hva en vil med aktivitetene.
Elevene er nyttedyr, og bruker de digitale hjelpemidlene som tjener deres behov. Vi som ledere i det digitale klaserommet må veilede dem og hjelpe dem å finne hensiktsmessige verktøy samtidig som vi gir dem innsikt i tankegangen bak bruken. Da vil de også utvikle sin digitale kompetanse, og bli smartere brukere. Uvettig bruk av f.eks oversettelsesprogrammer bidrar ikke akkurat til god språklæring, men disse programmene er kommet for å bli, og hvis vi kan hjelpe elevene til vettig bruk (uten at jeg helt har hundre tusen kroners-svaret på det), kan de kanskje utvikle noen strategier som er vettige.
